For en fantastisk dag! Den siste uka har jeg ikke fått skrevet noe særlig, og det er jo flott for det betyr jo at jeg har hatt mye å gjøre! De første dagene i forrige uka var egentlig ganske grusomme, men så kom datteren min, og uti uka klarte jeg å være mer og mer sammen med henne. Hodepine har jeg hatt hele tiden, men ikke på langt nær så intens som den jeg har hatt tidligere. Jeg har virkelig klart å nyte dagene sammen med snuppa mi. Vi har vært ute å syklet, ridd på hestene hjemme hos mamma, plukket egg fra hønsegården og bare koset oss. På lørdag var vi på tivoli, og lillemor storkoset seg med karuseller, bamsetrekking (som virkelig er favoritten), slush og sukkerspinn. Jeg skal forresten ha med våtservietter neste gang, for det grønne, våte sukkerspinnet festet seg som en maske i halve ansiktet hennes. Vi var sammen med sjefen min, datteren hennes og barnebarnet som er på samme alder som pia mi. Datteren hennes skulle absolutt ha meg med i spykoppene, og jeg sa nei hvertfall ti gang før jeg gav etter. Vi fortalte de som jobbet der at vi IKKE skulle snurres, men tror du faen ikke at de gjorde det likevel?!? Og jeg som blir dårlig til og med uten fart! Jeg klamret meg fast med blikket ned, og jeg så nok uten tvil dårlig ut. Vi ropte begge NEI, men de snurret og snurret. Jeg blir fortsatt kvalm bare ved tanken. Aldri, aldri mer.
I morgest fikk jeg melding av den mest fantastiske stefaren i verden. - Vil du at jeg skal skifte om til sommerdekk på den lille Mazdaen din i dag? Han er altså den snilleste mannen jeg vet om! Så i ettermiddag når mamma er ferdig på jobb skal jeg dra bortover. Hele formiddagen i dag har gått til å hjelpe sjefa mi med å rydde hjemme hos henne. Det vil si; hun satt med regnskap mens jeg ryddet. Hun er den største rotekoppen EVER, og skulle nesten vært med på programmet Ekstreme Samlere. Jeg har kastet mye for å si det slik. Datteren hennes hadde lovet å hjelpe henne siden hun skal ha syklubb der i morgen, men sjefen min regnet ikke med at hun kom til å gjøre det. Sjefen min er sin egen regnskapsfører, sitter barnevakt for barnebarn HELE tiden og er så dumsnill at hun gjør alt for alle andre og ikke tar hensyn til seg selv i det hele tatt. Ungene hennes, som er godt voksne, bidrar ikke med en dritt, og hun duger visst bare hvis det er noe dem trenger. Jeg synes synd i henne, og stiller alltid opp for henne når jeg har tid og energi. Jeg ser på henne som en bonusmamma, og hun sa det senest i dag at hun ikke visste hva hun skulle gjort uten meg. Hun har overhodet ikke vært flink til å uttrykke takknemlighet tidligere, men hun har virkelig blitt bedre til det i det siste. Det er utrolig godt å høre at noen setter pris på det man gjør. Hun er virkelig ei dame med et stort hjerte, og jeg er så glad for å få ha henne i livet mitt.
Nå skal jeg skru opp lyden på musikken og ta en liten rydderunde hjemme hos meg også (selv om det er såå mye morsommere å gjøre det hos andre). Ønsker alle en enestående dag! :-)