Jeg gjør visst ikke annet enn å sove jeg. La meg klokka 19 i går, og klokken halv tolv våknet jeg og trodde at det var morgen og at jeg hadde sovet meg gjennom natten. Jeg våknet brått og hadde fått det for meg at jeg måtte ta noen piller, så jeg lette rundt i skuffer og skap for å finne noe, men jeg har jo gitt alt til psykologen min. Jeg ble skikkelig frustrert og lei me, og skulle ønske at jeg aldri hadde gitt dem fra meg! Om det var stemmene i hodet mitt eller en drøm som hadde utløst det vet jeg ikke. Jeg har aldri opplevd noe slikt før. Jeg la meg ned igjen og sov helt til 09 i morges. Hodepinen og kvalmen er der enda, og det tar knekken på meg! I går fikk jeg melding av faren til datteren min. Hun skal komme til byen i dag og være til søndag. Jeg begynte å gråte da jeg så meldingen, for jeg klarer ikke dette lenger! Føler ikke for å være sammen med henne, og det ødelegger meg totalt. De få timene jeg er våken sitter jeg bare og søker på nettet etter måter å ta livet av seg selv på, mens tårene triller ned kinnene.
Jeg er sliten. Så sliten at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg tenker mer på døden enn noen gang, og ønsker meg bare bort herifra. Jeg vil ikke være her lenger. Går enda og bare venter på den dagen... Den dagen jeg får mot nok til å gjøre noe med det. Oppi hodet mitt er det ikke bare kraftige bank, men eksplosjoner hvert eneste jævla sekund, jeg har vondt i ørene og det kjennes ut som om øynene mine er på tur ut. Jeg klarer verken lys eller lyder, så jeg har persiennene igjen. Til tross for det er det forstatt for lyst. Tenkte det bare var et migreneanfall, men nå har jeg hatt det slik siden fredags morgen. Faen altså. Jeg skal snart ringe psykologen min for å snakke litt med han. Jeg forsøkte i går rundt halv ti, men fikk beskjed av ei i ekspedisjonen at han hadde en pasient og kunne prøve igjen halv to. Det gjorde jeg, men da var han jaggu meg dratt for dagen!! Jævla irriterende altså! Håper jeg får tak i ham i dag. Jeg blir gal hvis jeg ikke får snakke med noen snart!!!!!!!